Do Not Stand At My Grave And Weep Norsk

''Do Not Stand At My Grave And Weep'' er en melankolsk og tankevekkende dikt av Mary Elizabeth Frye som ble skrevet i 1932. Diktet, som ofte deles og berører mange på dyp nivå, handler om døden og det å leve videre med håp og glæde.

Diktet inviterer oss til å ikke gråte over en avdød persons forspilles, men i stedet å huske de gode tidene og feire livet de levet. Det antyder at døden ikke er et sluttpunkt, men en overgang til neste kapitel, og at livet vår fortsetter å blomstre selv etter at en kjær person er borte.

''Do Not Stand At My Grave And Weep' oppfordrer oss til å klemme redektig livet med alle sanser og å se det med takknemlighet og glede. Det er en sjanse til å feire den person som er gått bort ved å leve et liv fylt med kjærlighet, hensikt og håp.

Oversatte til norsk er det også kjent som ''Stå Ikke Ved Min Grav Og Vep'', og det har blitt et populært nyttårale og minneord som uttrykker troen på en evig livskraft og håp i møte med den endelige tabus. Ordene har blitt sunget, lest høyt ved begravelser og delt på sosiale medier, og de har en evne til å trøste og gi mening i sorgens tid.

-